Ekaterina Prasolova-Førland: Like barn leker best

Язык:      русский     english     bokmål

Det var på slutten av 1999 ble Skazka dannet som et slags felleskap. I forhold med andre landsmenn – ikke bare russere men alle russisktalende fra den tidligere Sovietunionen – kunne Katja allerede regnes som en veteran. Hun flyttet i Norge i 1995 sammen med sine foreldre, lærte seg perfekt norsk på videregående skole, hadde studert på NTH – så hadde følt seg ganske integrert som Katja selv forteller.

---

–Du hadde alt innvandrere drømmer om, men likevel ønsket å lage et russisk felleskap. Hvorfor?

– Sansynligvis skyldes dette nostalgi som jeg tror er et nasjonalt fenomen.

Egentlig var det ikke så lett å bli integrert. Jeg husker godt hvor høyt hadde jeg blitt sjokkert på skolen akkurat en uke etter ankomst. Jeg var sjenert, hadde på kjole og fine sko mens de andre var kledd i t-skjorter og jeans, brukte å sitte på gulvet og snakke med lærerne så fritt som om de var deres kompiser.

I tillegg kunne jeg ingenting på norsk og var nødt til å søke etter hvert eneste ord i ordboka. Metoden var brutal, men effektiv. Bare en måned etter begynte jeg å snakke. Jeg hadde alltid fått gode karakterer, og til slutt ble uteksaminert av videregående skole med en av de beste resultatene i hele Nord-Trøndelag.

Новогодняя вечеринка. 1998

Снежная баба - Вадиму Макарову на День рождения. 1999

– Hadde du likevel behov eller minst tid til å nostalgere?

– På en måte hadde jeg det travel. Jeg var svært opptatt på skolen, og har også blitt engasjert i samfunnslivet. Jeg fikk masse norske kompiser og alt gikk det veldig bra, men innimellom opplevde jeg stor behov for å kommunisere med folk jeg ble vokst i felles kultur med, har sett samme filmer og få le av de samme vitsene. For meg er dette som et utgangspunkt for å opprette ekte felleskap.

I Levanger der jeg bodde i begynnelsen var det ingen fra postsovjetiske land. I 1995 begynte jeg skolegangen på NTH. Jeg har alltid opplevd meg som både fysiker og lyriker som vi sier. Jef var veldig glad i matenatikk og tekniske fag, men samtidig var interessert i science fiction og poesi, til og med skrev dikt selv. Derfor valgte jeg kybernetikk. På den tiden var det tekniske og humanistiske fag separert på univeritetet i Trondheim.

Mesteparten av studentene var norske men i Moholt Studentsby traff jeg mange som har kommet fra Russland gjennom diverse utvekslingsprogramer. Vi møttes på ullike arrangemanger blant annet filmvisninger som foregikk hver onsdag. Og da hadde jeg innrømmet at uanset mitt bra norsk manglet jeg fortsatt ekte venniner jeg kunne prate om hva som helst med. Litt senere traff jeg en person som har blitt min mann. Han var PhD-student.

В центре внимания - женщины. 8-е Марта 2000

А вот и подарочки...

– Var han fra Russland?

– Nei, han er norsk. Vi begynte å bo sammen og ettervert hadde også hele russiske felleskapet flyttet i vår leilighet. Mannen min var glad i å lage kaker, å få prøve forskjellige oppskrifter. Jeg var ikke i stand til å spise så mye kaker selv, så inviterte vi de andre russuske damene til å få smake. Den andre hobbyen hans – parabolantenner - hadde også latt oss å se på russisk TV. Det var helt fantastisk. Vi har blitt flere og flere – vennene våre inviterte sine venner og felleskapet hadde vokst raskt opp.

En dag plutselig sa en: ”Katja, vil du ikke registrere en forenning istedet for å bare samle oss i ditt hjem? Vi kunne i tilleg søke noe støtte i kommune og gjennomføre arangemangen til flere”. Så jeg fikk ideen utenfra.

Шутки - шутками, а есть хотелось не на шутку. 1 -е апреля 2000

Хороши матрешки. Internasjonal Søndag в культурном центре ISAK. 2001

– Så var det bare gastronomisk interesse som forenet dere?

– Det kan vi også si, men selvfolgelig var dette ikke den eneste ting som hadde ført oss til Skazka. Når det gjelder noe historiske hendelser - og jeg har ingen tvill om at det var historisk hendelse å opprette Skazka - foregår alltid flere forskjellige prosesser som til slutt slår seg sammen. Det trenges bare en liten katalysator. Jeg var ikke den eneste, det var mange som hadde blitt Skazkas katalysatorer – Tatiana Grønlien, Vadim Makarov, Svetlana Mork, Pilipenkos familie, Lena Ladanova, Lena Akhtari og de andre (beklager at jeg ikke nevnet alle). Her kan dere få se dem http://www.skazka.no/board.html

Først var det stundenter som har blitt medlemer, men ettervert utbreddet Skazka seg og har blitt en organisasjon som presenterer alle russisktalende i Trondheim og nærområde.

– Hva betyr Skazka? Hvordan fikk foreningen akkurat dette navnet?

– Det var ikke så lett å finne riktig navn. Vi hadde en lang diskusjon. Skazka betyr eventyr og jeg tror at det passer oss godt.

– Hva var målet til foreningen? Hadde dere noe strategi?

Målet var å samle sammen alle russisktalende i Trondheim so vel som de norske som er interessert i russisk kultur. Det ble tatt i bruk ideen med filmvisninger, vi brukte også å delta ISAK sine internasjonale arangemanger. Vi hadde et stor vilje å føre russisk kultur til det norske smfunnet og samtidig hjelpe innvandrere å løse forskjellige livets oppgaver og problemer.

Vi har opprettet Skazkas netside for å bedre kommunikasjon, der man hadde lagt ut annonser, artikler, bilder. Dette viste seg veldig populær, vi hadde fått stadig flere tilbakemeldinger.

Skazka selvolgelig har endret seg ettervert. Det er ikke lenger behov for te og kakesmak arangemanger. Innvandrere er blitt mer selvstendige og klarer godt selv.

Enhvert samfunn utvikler seg i henhold til visse lover. Først er det frø fase - som om vi sår samfunnet, legge grunnlaget. Det kan vi kalle oppvekst fase. Den går til modenhet og deretter til transformasjonsfase . Samfunnet deretter enten dør eller blir til noe annet. Hver fase har sitt eget mål og hver er vakker på sin egen måte. Før skjedde alt spontant: "La oss gjøre det! – Ok, det gjør vi !”. Nå er alt mye mer strukturert, og dette tilsvarer fase hvor selskapet befinner seg i dag. Vi har gått inn i en fase av modenhet, og dette har også sin egen sjarm. Men mine varmeste minnene kommer fra Skazkas fødsel og det er det som jeg fotsatt savner .

– Fant du endelig din ekte norsk vennine?

– Min eneste beste norsk vennine er fortsatt mannen min selv om jeg har ikke noe vansker til å kommunisere med norske kompiser og kollegaer. Før var jeg litt lei meg men så fikk jeg forståelse: Alt er det bra, jeg har allerede venner og trenges ikke jakt på flere. Norske sier ”Like barn leker best”. Jeg er helt enig med.

---

Вернуться к списку вопросов на странице Интервью