Семинар с Барневерн в Трондхейме 18 февраля. Записываться не нужно, просто приходите
|
Язык:
2015.01.30.
Дорогие друзья!
Приглашаем Вас на семинар-встречу с Барневерн! Семинар организован обществом Сказка и Барневерн при поддержке Dialogsenter Trondheim.
Известно, что люди, знакомые с системой работы барневерн гораздо реже попадают в сложные ситуации, особенно в основании которых лежат культурные недопонимания.
Резервировать места больше не надо - просто приходите. Для участия в семинаре не требуется членство в обществе Сказка. Не требуется никаких документов. Фотосъемки тоже не будет. (по отзывам оказалось что люди даже "посчитаться" опасаются. это грустно, но понимаемо.)
Семинар пройдет 18 февраля, с 18.00 до 20.00 в зале "Storsalen" в здании Rådhuset.
Вы узнаете правила и рутины работы барневерн, сможете задать интересуюшие вас вопросы. На семинаре будет работать переводчик. Семинар ориентирован на русскоговорящую аудиторию/культуру (однако будет полезен и норвежцам и вообще всем). Есть один важный запрет: на семинаре нельзя обсуждать конкретные случаи и дела, можно задавать только общие вопросы или просить комментировать обобщенные ситуации ("неправильные" вопросы просто не будут отвечены, но ругаться никто не будет в случае ошибки). Семинар будут вести Людмила Илюхина и несколько сотрудников от барневерн.
Темы для обсуждений очень объемные, если все не успеем - будут еще семинары. Список тем и комментарии, которые мы уже получили от барневерн здесь (если кто может помочь перевести - будем очень благодарны):
1. rutiner ved akuttplassering og beredskapshjem. Hva skjer videre etter barna er tatt fra skole/barnehage med mistanke om alvorlig helsefare? Utredning? Hva er forventningene til foreldre? Saksgang, frister, krav for tolk? Funksjon for beredskapshjem.
Svar: Barnevernets samfunnsoppdrag er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det er strenge krav i lovverket for at barnevernet kan akuttplassere et barn. Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barnevernet prøve hjelpetiltak med foreldrenes samtykke. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernets leder uten samtykke fra foreldrene plassere barnet midlertidig utenfor hjemmet. Dette kalles akuttplassering. Slike plasseringer skal godkjennes av fylkesnemnda innen seks uker. Fylkesnemnda er en instans utenfor barnevernet, som på denne måten vurderer grunnlaget for plasseringen i hvert enkelt tilfelle. Foreldre har krav på tolk i slike saker. Beredskapshjem er et fosterhjem som kan ha omsorg for barn som er akuttplassert for kortere perioder. Beredskapshjem har en oppdragsavtale med barnevernet, og får godtgjøring etter faste satser.
2. rutiner ved anonym bekymring melding. Saksgang. Skal jeg flytte med enn gang jeg kranglet med naboene?
Svar: Loven pålegger barnevernet å vurdere alle bekymringsmeldinger, også anonyme, innen en uke. 20 % av alle meldinger henlegges når denne uka er ferdig. Det kan være flere grunner til henleggelse. Meldingen kan ha kommet til feil instans, den er ikke av alvorlig karakter, familien har ordnet opp i forholdet eller meldingen kan rett og slett være fra en nabo eller et familiemedlem som står i en konflikt med den aktuelle familien. En krangel med naboen er ikke nok for at barnevernet gjør noe med saken.
3. rutiner ved bekymring fra skole og barnehage. PPT først? Forklare hva slags hjelpetiltak finnes og hva er mål for hver av dem. Viktig med eksempel her fra lykkelig samarbeid. For eksempel, de fleste russere synes at avlastningsfamilie er tiltak for at barnet bli kjent med ny familie før full omsorgovertagelse, men ikke for å avlaste.
Svar: Barnevernet har nært samarbeid med skole og barnehage for å hjelpe barn og familier før problemene blir for store. Vi har mange eksempler på at familier får hjelp på et tidlig stadium, og greier å løse sine problemer selv. Barnevernet gir også tilbud om foreldrekurs som kan være til stor hjelp når man sliter med sine barn – for eksempel med oppdragelsen. Avlastningsfamilier kan være til stor hjelp når foreldre er slitne eller rett og slett utslitt, og har ikke samme funksjon som fosterhjem eller beredskapshjem. Foreldre som har slitt tungt over lang tid kan nok oppleve avlastningen som en forløper til omsorgsovertagelse, men det er ikke ment slik i utgangspunktet fra barnevernets side. I slike tilfeller må barnevernet gjøre den vanskelige vurderingen av hva som er barnets beste, å leve under usikre og ustabile forhold i hjemmet eller å flytte til en fosterfamilie med evne, overskudd og tid til å ha en god og stabil omsorg.
4. Vis det gikk galt. Andre sjanse? kan man lære å vare god foreldre? hva gjør man for å bekrefte det?
Svar: Det er faktisk ganske mange barn som flytter tilbake til hjemmet etter en akuttplassering, fordi forholdene der har bedret seg eller at øvrig familie har fått områdd seg etter at den verste krisen er over. Dersom barnet blir plassert i fosterhjem kan også foreldre søke om tilbakeføring av omsorgen, men først etter ett år. Det er fylkesnemnda, ikke barnevernet, som behandler søknader om tilbakeføring av omsorg. Man kan lære å bli bedre foreldre, for eksempel gjennom foreldreveiledningskurs. Og da er det viktig å ha et godt samarbeid med barnevernet.
5. separasjon. Far og mor krangler og sender løgner om bekymringer til barnevern. Noe sjanse å bevise at man gjør ikke noe galt? Med forhåndsinnstilling fra barnevern om at mange russere slå barna er det litt vanskelig.
Svar: Slike bekymringsmeldinger får barnevernet ofte. Problemet er at barna kommer i ”skuddlinjen” mellom to foreldre som ikke kan og vil samarbeide. Dette går erfaringsmessig ut over barnas psykiske helse, og barnevernet må i en del tilfeller skjerme de med plassering selv om foreldrene i utgangspunktet har mange ressurser. Ressursene brukes imidlertid til annet enn det som er til beste for barnet. Dette er veldig vanskelige saker også for barnevernet. Barnevernet tror ikke at alle russere slår barna sine, like lite som vi tror at norske foreldre gjør det. Norsk lov forbyr imidlertid fysisk avstraffelse av barn, og barnevernet har rett og slett plikt til gripe inn når de får kunnskap om dette.
6 statistikk. Hvem får mest hjelp? hvem blir mest lykkelig? hvem får oftest omsorgovertagelse? interessegrupper her er forskjellige nasjonaliteter, alder for barna, norgesfødt eller ikke, utdannings nivå, antall barn i familie.
Svar: Det er cirka 1350 barn i Trondheim som får hjelp fra barnevernet i løpet av et år. Opp i mot 60 % får ulike hjelpetiltak, mens cirka 40% har behov tiltak utenfor hjemmet. Dette gjelder både etnisk norske og familier/barn med annen nasjonalitet, men barn fra familier med ikke-vestlig bakgrunn har en høyere andel med tiltak utenfor hjemmet. Vi regner Russland som et vestlig land i denne sammenheng. Barnevernloven gjelder for alle barn som bor eller har lovlig opphold i Norge. Barnevernet blir ofte beskyldt for å ha for lite flerkulturell kompetanse, og dette er nok riktig i mange tilfeller. Vi har behov mer kultursensitivitet i vår barneverntjeneste.
7. foster- og beredskapshjem. "Dem har ikke noe for barna, kun ønsker å tjene penger". Hvor mye penger faktisk får fosterfamilie? Hvem kan blir slik familie? behov for russiskspråklige fosterfamilier hos barnevernet, motivasjon til å søke. Kan besteforeldre overta omsorg? blir dem også betalt? vis besteforeldre bor utenlands?
Svar: Fosterhjem og beredskapshjem er ikke ansatt i kommunen. De er private oppdragstakere som har en såkalt oppdragskontrakt med kommunen. Den økonomiske godtgjøringen varierer med barnets behov, med grunnlønna ligger på rundt kr 7000,- per måned + et tilsvarende beløp i utgiftsdekning. Dette gir totalt rundt kr 14.000,- per måned. Dersom barnet har behov utover det som er normalt for alderen kan godtgjøringen være høyere. For å bli fosterforeldre må en gjennomgå et eget kurs, som fører frem til en generell godkjenning for å kunne ta i mot fosterbarn. Deretter gjøres det en konkret vurdering i forhold til aktuelle barn som trenger fosterforeldre. Russiskspråklige fosterhjem høres helt flott ut. Det er meget sjelden at besteforeldre får overta omsorgen for sine barnebarn. Vi tenker at disse bør være en ekstra ressurs for barnet, i tillegg til foreldre/fosterforeldre. Det skjer meget sjelden at barnevernet plasserer barn fosterhjem i utlandet. Et fosterhjemsplassering utløser en plikt til oppfølging av barnet fra barnevernet, og en slik oppfølging er vanskelig å ivareta i at annet land – som kanskje også har en annen lovgivning på dette feltet enn i Norge.
Добро пожаловать!
